Hüseyin og jeg har pratet en del i det siste om at jeg vil tilbake til Norge og at Hüseyin skal følge med meg, men det er ikke bare bare da Norge har på forhånd bestemt at det ikke skal være enkelt. Husker ikke om jeg nevnte det med besøksvisum i det 1. eller 2. innlegget mitt, men Hüseyin får iallefall ikke lov til å være med meg til Norge for å se hvordan livet mitt er der, da han ikke har noen jobb eller så mye penger - til tross for at pappa har sendt med oss flere dokumenter som politiet har signert at pappa betaler alle kostnader. Hvis det er så viktig at pappa kan dokumentere i huet og ræva, hvorfor får han ikke visum da?! Sitter å tenker veldig her mens Hüseyin sitter å spiller. Nå skal det jo sies at vi ikke har søkt, men det er også fordi vi ikke orker dette tullet mer. Leste på den norske ambassadens hjemmesider, og i og med at Hüseyin mangler disse lønnsslippene og det ene ID-kortet får han jo selvfølgelig ikke visum.
Men nok om det. Her sitter jeg igjen og kjeder meg. Skal bli litt godt å begynne og jobbe litt igjen etter helgen (om jeg reiser til Norge), selvom jeg ikke vil reise fra Hüseyin. Er som han sier, det er så enkelt for meg, jeg setter meg bare på et fly, ankommer flyplassen ett eller annet sted i Tyrkia betaler 20 euro så har jeg inngangspasset til deres land, men for han må han vente i det lange og det brede i håp om å få et ja av UDI. Hvorfor er det UDI som skal bestemme om jeg får lov til å bo sammen med min forlovede i Norge eller ikke? Om han er litt vanskelig så er det jeg som må krangle med han og ikke UDI. Jeg mener, han er MIN forlovede. Hadde Hüseyin vært norsk - eller svensk for den saks skyld hadde de ikke lurt på dette forholdet i det hele tatt, men så er det sånn at min forlovede er tyrker - og da må UDI beskytte meg for å kunne leve med Hüseyin? Eller? Ah... Har masse rare tanker om det her, og enda så har vi ikke startet prosessen helt med å gifte oss eller søke visum! Gleder meg masse til den tiden kommer - eller??
Sikkert ikke så spennende for dere å lese, så jeg avlsutter nå. Lyst til å finne på noe, men lite alternativer gitt. Spilte litt kabal idag, men den ville ikke gå opp. Jeg er sur på Hüseyin. Ikke spør meg hvorfor, for det vet jeg ikke. Er bare irritert, og det irriterer meg. Stakkars Hüseyin!
Kaller det tvangsgifting (fordi en ikke får visum) ...og er ikke det forbudt?
SvarSlettNettopp. Hüseyin og jeg ville egentlig vente med det til neste år, i håp om at han kunne komme til Norge og se først, før vi bestemte oss for å gifte oss eller ikke. Ikke sikkert han liker Norge en gang (selvom han sitter med en positiv innstilling til å ville trives) Men alt kan skje.. Takk skal dere ha UDI, som gjør meg til en kone.
SvarSlett