Nå er det lenge siden jeg har vært her inne på bloggen, og det vil si at jeg har hatt en del å gjøre. Det har tross alt vært jul og jeg har kost meg masse sammen med familien min og venner jeg ikke har sett på lenge.
Imårra bærer det av gårde til Istanbul og min forlovede Hüseyin. Han er allerede i Istanbul og venter på meg - skal bli godt og se han igjen. Vi skal gifte oss nå på nyåret, og det eneste som mangler nå før alt er klart er å oversette papirene mine og å ta blodprøver. Alt dette skal vi ordne på mandag, i håp om at oversettelsen ikke tar så lang tid og jeg kan få lov å gifte meg 01.01.09.
Min aller bestevenninne Madeleine arrangerte utdrikningslag for meg lørdag den 13.desember. Det var utrolig vellykket og en av mine beste kvelder mens jeg har vært her. Mange tanker som raser igjennom hodet mitt for tiden, men fokuserer mest nå på at jeg snart er i Tyrkia og jeg vet at når jeg ser Hüseyin vil skuldrene mine senke seg og jeg kan slappe av.
Har jo også meldt meg opp som student på NKI - nettstudier og skal ta et deltidskurs for å bli skoleassistent. Det er mest for å ha noe å gjøre i min ikke travle hverdag i Eregli, og jeg synes det virker utrolig morsomt etter å ha jobbet en del i barnehagen.
Nå er det bare 4 timer igjen til jeg skal kjøre til Gardemoen, og jeg har enda ikke pakket, så på tide at jeg tar fingrene vekk fra tastaturet og beveger meg.
Ellers håper jeg dere alle hadde en fin julefeiring, at alle får en riktig fin romjulstid og et riktig godt nytt år.
Det har blitt ny lov i Tyrkia,att man ikke trenger ta blodprøver,,,,,MEN noen steder trenger man det fortsatt,vet ikke hvordan det er med Eregli eller Istanbul.God tur nedover igjen :)))
SvarSlettGod tur og du må ta mange bilder fra brylluppet :-)
SvarSlettÅ jaaa, snille deg ta mange bilder til oss :)
SvarSlettDe sa her at vi maatte ta blodpröver. Bryllupsfesten skal vi ha til sommeren, for da kan familien min komme m.h.t ferie og broren til Hüseyin da han er aa studerer paa universitetet naa. Det jeg ikke visste ang. papirene er at de varer kun i 4 mnd, saa vi signerer papirene naa og gaar ut aa spiser og feirer med ordentlig ''sermoni'' til sommeren. Pappa har alltid hatt en dröm om aa fölge meg ned kirkegulvet, noe som ikke er mulig naa - men vi skal ordne ett eller annet til aere for pappaen min.
SvarSlett