Alene...

Da var familien reist til Side, Tyrkia for to uker og jeg er alene hjemme. Nesten iallefall. Har selskap i den søte, stygge lille boxeren vår Dennis. Mamma, pappa, lillesøster og lillebror sitter nå på flyet og om alt er i rute lander de om 2 timer - skulle ønske det var meg. Hehe! Jeg unner dem for alt i verden denne turen, men hadde vært deilig å kunne reise bort litt. Jeg reiser til Eregli om en uke, og det skal bli godt og se mannen min igjen, og jeg ser fram til en uke i Cesme sammen med han alene. En ordentlig ferie. I Eregli er det ikke muligheter for å legge meg i hagen og sole meg, eller å ta et bad i sjøen for å kose oss - jeg blir et objekt som naboene STIRRER på. Det orker jeg ikke, og har på følelsen av at det kommer til å bli varmt...

Ellers er planene å ta det med ro. Har arbeidshelg denne helgen, men det er ikke så ille. Da får jeg dagene til å gå nå som jeg er alene også jobber jeg i barnehagen mandag og tirsdag. Onsdag og torsdag har jeg fri, så da skal jeg vaske alt av klær, pakke og sende Dennis avgårde til en kollega av pappa. SÅ, på fredag er det min tur til å se benim herseyim (mitt alt). Jeg gleder meg så masse.

Har fått masse vann i kroppen, kommer nok av varmen tenkte jeg. Men skal ringe legen på mandag og høre om jeg kan komme innom og bare måle blodtrykket før jeg reiser. Det er greit å være føre var. Merker jeg er så usikker på alt. Er det lite liv enn hva jeg har merker før blir jeg jo helt i fra meg, enda jeg kjenner litt liv. Men det er mindre enn hva det var dagen før, men det er vel normalt - er det ikke??

Nå sitter jeg å venter på at mannen min skal komme hjem. Gud som jeg savner han!!

Ha en fin helg alle sammen....