Lykkelig!!

Sitter på nettet nå og surfer litt, og endte opp med å gå inn på H&M's hjemmesider for å se litt på klær til små barn. Og til min store glede (og frustrasjon) har de kommet ut med høstkolleksjonen, og det er jo bare såå masse jeg kunne tenkt meg å bestille til lille Knerten i magen. Det brenner i visakortet mitt!! Hehe.. Men har bestemt meg for å vente til midten av august - kanskje jeg klarer å vente til jeg får lønning helt i slutten. For mamma skal nemlig til Tromsø om litt over en uke for å dra i barndåpen til min lille kusine, og når ho kommer hjem skal ho ta med seg en del klær og utstyr som jeg skal få av tante. Så jeg tenkte at jeg skulle se over hva jeg får av henne før jeg går inn for å handle mer. De små vokser jo så fort, så er dumt å ha for mye i samme størrelse, for da rekker jeg jo ikke å bruke alt.

Ellers ikveld har jeg også skrevet en liste over ting jeg har klart til Knerten kommer til verden og en liste over hva jeg trenger å kjøpe. Tenkte å gjøre mesteparten av innkjøpet imårra. Så imårra skal lillebror få lov til å krype inn i kottet og finne fram den gamle madrassen vi har i vogga vår så vi kan måle den, så vi kjøper riktig strl. på den nye madrassen. Så skal vi ut å handle det meste imårra - håper jeg. Er enda 2,5 måned igjen til Knerten ventes å komme, men jeg synes det er greit å ta det nå når jeg har overskudd til å gjøre det. Ikke sikkert formen er like bra om en måneds tid. Gleder meg sånn til Knerten kommer nå. Sitter å tenker på masse barnesanger for tiden også - noe jeg føler jeg må pugge litt på før han kommer. Det er ikke så mange sangene som sitter helt i minnet. Vi har forresten kommet sånn delvis til enighet med navn til Knerten, noe som er en stor seier og lettelse for meg!

Er kommet tilbake til Norge også. Kom hjem om fredagen og har jobbet hele helgen. Det var tungt å reise fra Hüseyin, men det går greit. Savner han selvfølgelig kjempe masse, men er litt glad også. For jeg vet at dette er siste etappe. Neste gang vi sees er vi sammen for alltid. Ventetiden får vi sammen i Tyrkia da jeg har fødselspermisjon, og tanken på det gjør meg glad og medvillig til å være hjemme i Norge nå. For hver dag som går, er en dag mindre til vi er sammen for alltid - og det gleder mitt hjerte. Så nå venter vi spent på om UDI vil ringe oss til uken. Saksbehandleren sa iallefall at ho skulle se på saken vår til uka, etter at jeg hadde sendt over de papirene ho ville ha. Og de sendte jeg om lørdagen, så håper ho holder ord! Hüseyin tror jeg også begynner å bli veldig spent nå. Vi snakka litt om det før jeg dro, og han sier at for hver dag som går blir det bare mer og mer viktig for han å kunne komme til fødselen. Spesielt nå etter å ha følt at Knerten sparker og å ha sett han igjen på 3D ultralyden, noe som er forståelig. Han spurte så forsiktig ikveld om jeg trodde at UDI kom til å ringe han imårra, men jeg lovte at om de ikke ringte innen fredag, skulle jeg ringe. Så vi får bare se! Gleder meg iallefall til å få et endelig svar nå. Er så lei av å være uviten. Og håper så inderlig at vi kan glede oss av å være viten.... om at han kan komme til fødsel!

Men tenker jeg tar kvelden nå, så jeg kommer meg opp til en anstendig tid imårra. Skal prøve å få ordnet en del praktiske ting imårra, være litt effektiv for en gang skyld. Sov godt alle sammen.