Det å bli voksen

Da jeg var liten og så opp på de voksne, synes jeg dem var gamle. Når man fikk barn var man voksen - og hadde mann. Jeg er i det stadiet i livet mitt nå hvor jeg er gift med verdens mest fantastiske mann og vi venter jo vår lille gutt sammen, men jeg har for det aldri tenkt tanken på at jeg er voksen. Inntil idag.... Jeg var på kjøpesenteret her i Askim for å handle dåpsgave til kusina mi, og på vei ut av selve senteret er det en svingdør. På vei inn kommer det ei lita jente med mammaen sin, og denne lille jenta ville ha sin egen luke i svingdøra. Med andre ord, mora fikk ikke lov å gå sammen med henne, hun måtte vente på neste luke. Da sier moren til sin søte lille datter: Det er i orden det, men du må passe deg så du ikke sperrer veien for den damen som er på vei ut... Aka. MEG!! Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt satt ut, litt fornærma også kanskje. Jeg?? Dame?? Damer er jo gamle... Jeg er IKKE gammel!! Eller??

Jeg vet jo at jeg ikke er gammel, men er jeg allerede kommet et steg i livet hvor jeg kan bli kalt for dame?? Jeg har liksom ikke helt tenkt den tanken enda at jeg er der, for forsatt så føler jeg meg liten, og den dag idag når jeg ser damer på 40 +, så er dem damer. Jeg er jo forsatt ungjenta! Og disse damene var jo damer for 10-15 år siden også, hvor jeg forsatt var en ungjente. Så hvor går grensen da? På å være ungjente og dame?

Ellers går dagene her. Formen har ikke vært så særlig bra i det siste. Da jeg var på 3D ultralyden fikk jeg høre at jeg hadde litt høyt blodtrykk. Så da jeg var å hentet en fornyelse av sykemeldingen min lurte jeg på om de hadde tid til å måle blodtrykket, i tillfelle det skulle være noe galt. Og det viste seg at jeg hadde jernmangel, og litt lavt blodtrykk. Så heldigvis ikke noe illegalende galt, men ikke rart jeg har hatt mye vondt i hodet, vært svimmel og trøtt da. Jeg spurte om vi kanskje kunne øke sykemeldingsgraden litt, til å jobbe 2 dager i uka. Så jeg fikk noen dager i mellom til å sove ut på og bare ta det med ro. Men fikk beskjed av legen om at jeg ikke hadde noen ting å gjøre på jobb. Var ingen grunn til å presse meg mer enn nødvendig. Så da sitter jeg her igjen da, 100% sykemeldt og ingenting å gjøre - jeg orker jo ikke. Har også fått henvisning til fysioterapeut mht. bekkenet mitt. Så fikk bestilt time idag. Imårra tenkte jeg at jeg skulle reise til Rakkestad og kjøpe en kleskommode til Knerten så jeg kan begynne å vaske litt klær og legge det på plass, så jeg får rydda opp litt på rommet og boden her. Men får se hvordan formen er.. Ingen vits å legge store planer framover.

Nå skal jeg se om jeg klarer å sove litt i natt. Knerten i magen er så vill, og når han er i aktivitet får jeg selvfølgelig ikke jeg sove. Jeg ligger jo å kjenner dette spetakkelet. Det er ikke vondt eller ubehagelig, men allikevel får jeg ikke sove før han roer seg ned.

Natti natt alle sammen - håper der alle får en fin høst. Ja, for nå er vi i August, og da er det høst for meg!!