Jeg har ikke gått så langt. Hüseyin satt ved dataen tidligere ikveld og tittet på bildene jeg har overført fra kameraet til dataen, hvor da bildene fra bursdagsfeiringen min var. La ut disse bildene i forrige innlegg. Hüseyin kommenterer hvor fine bildene var, og hvor perfekt hans lille sønn er. "Ja, jeg vet" sitter jeg og sier i den andre sofaen.. Hüseyin blar og blar igjennom bildene, hvor han plutselig sier: Men det er jo ingen bilder av deg fra den dagen jo! som om jeg ikke visste det fra før, men sånn er det når ingen andre tar bilder.
Idag har leggingen går som en drøm, bedre enn de andre dagene. Kan ha noe med at Hüseyin endelig har forstått hva jeg mener. Så fort Ilyas har begynt å gråte har min kjære mann tatt han opp av vogga eller senga, og begynt å vugge på han, så han skal sovne. Jeg har, ved min store fortvilelse, prøvd å forklare at litt gråt gjør ingenting (tørr bleie: OK, full mage: OK) Og jo mer vi (merk: han) vugger på han til søvne, jo mer problemer får vi seinere.. Men min kjære, søte Hüseyin bare ler og ser dumt på meg. Ilyas trenger visst hjelp med å sovne, heeelt til igår. Ilyas nektet å sove, han gråt ikke, men var veldig trøtt. Hüseyin satt i sofaen og vugget på han i over en time. Da spør Hüseyin meg om vi trenger å gjøre sånn her når han begynner å nærme seg året, tydelig lei. Ja, så lenge vi gjør dette nå, så blir det en vane for han og vi må gjøre dette hver kveld. Da kan dere jo tro at Hüseyin var rask med å legge lillemann i vogga igjen, og 10 minutter etterpå sovnet han. Mission completed!
Idag sovnet Ilyas lett i vogga da klokken var 19.00. Mat kl. 22.00 og rett i senga, ingen problem. Mat igjen kl. 01.00 - lys våken. Men allikevel ble han lagt i senga, og der lå han og pratet så fint med seg selv. Han er nesten på vei til å sovne nå, så her sitter jeg å venter.. Ingen vits å legge meg før han har sovna, for han våkner hver gang smokken faller ut av munnen hans om han ikke sover tungt nok. Imårra skal jeg til frisøren - klipp og farge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar