Da er vi kommet til Eregli, hjembyen til Hüseyin. Masse snø i Askim, hvit jul, og det tar trist å dra fra Norge. Men vi hadde jo ingen valg, siden vi vil være sammen, og familien til Hüseyin har ventet på Ilyas i over 2 mnd nå. Så nå blir hverdagen vår her i Eregli de neste månedene.
I begynnelsen av januar drar vi alle 3 til Ankara for å søke om fam.gjenforening. Blir spennende, og jeg gleder meg til å komme i gang.
Blogger mer når vi har fått kommet oss litt. Som dere ser på bildet sover Ilyas, sliten etter en lang reise. Ble tilsammen 20 timer, siden flyet var forsinket med en time, så rakk vi ikke bussen, og måtte vente 5 timer til neste buss gikk. Men det skal Ilyas ha; han er ingen sak å ha med på tur, før lignende oppførsel på en så liten baby som han skal man lete lenge etter. Gråt bare litt på flyet, ellers blid og glad og han sov masse.. Gull ungen min!
Jeg har et lite spørsmål. du er gift med han ikke sant? kan ikke du da bo i tyrkia i lag med han og barnet så mye du vil. :S takk hvis du svarer. (har oxo tyrkisk kjærste) :)
SvarSlett