1. august 2010

Har sagt det før, og sier det igjen: Hüseyin kommer til Norge!

Sitter her, er trøtt og burde egentlig sove... Men. Jeg elsker å være våken om natta, og det er stille i huset. Ingen som maser på meg. Ikke rart vi sleit med å snu døgnrytmen til Ilyas, når både mammaen (og snart pappaen) i huset er et stort B-menneske. Har iallefall fått ordnet meg en ny header.. Ikke 100% fornøyd, men den funker enn så lenge.

Dagen idag har vært daff, og vi (Ilyas og jeg) har gått med pysj og joggebuske i hele dag.. Ilyas sover utrolig dårlig for tiden. På dagen idag sov han kun en lur og den var på max 30 minutter før han våkna igjen. Prøvde å legge han litt til, seinere, men det var ikke aktuelt. Han var ikke trøtt! Og jeg synes 30 minutter er lite, er det ikke? Han er jo bare 9 mnd. Når jeg legger han for kvelden, så har han i det siste våknet etter 30 minutter, vært urolig og sovnet igjen. Dette skjer minst 3-4 ganger, før han sovner ordentlig godt. Er jo slitsomt for stakkars babyen min.. Det positive er at han har nattavvent seg selv. De siste 3 nettene har han ikke spist noe.. Han våknet i 3 tiden i natt, helt hysterisk og ville ikke roe seg ned. Så jeg gikk ned å lagde en flaske med melk, siden han hadde spist så dårlig til kveldsmaten. Men han drakk 5 ml og så ville han ikke ha mer, men allikevel roet han seg ikke - inntil jeg tok han opp i senga til meg!!

Så bare jeg fortelle litt mer om dagen igår. Det ble et kort innlegg, for jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men som jeg skrev igår så ringte UNE meg igår og sa at de hadde innvilget visumet til Hüseyin og han får nå endelig komme til Norge og bo sammen med oss. Gleden i huset er stor. Sent på torsdagskveld sendte jeg en mail til UNE i håp om at noe snart skulle skje, for vi hadde tross alt fått beskjed om at de ville vente på ligningsattesten min for 2009 før de ville behandle saken vår (etter mye om og men). Og nå var det gått enda en mnd etter at de hadde mottatt ligningen min og forsatt ingen svar. Så skrev et brev til dem at dette her er unødvendig, for Ilyas trenger pappaen sin og har dessuten krav på det (FN's barnekonvensjon). La ogsåå med en del bilder av Ilyas og Hüseyin sammen, og Hüseyin sammen med familien min i Cesme. Og dette gjorde susen. Igår, etter at Hüseyin nettopp hadde tullet med meg og sagt at UNE hadde sendt han en mail (hvor det visstnok sto at vi ventet på visumet fordi jeg var gal) ringte UNE meg. Må innrømme og si at jeg ble veldig nervøs da jeg så det sto UNE på displayet på mobilen (ja, nummeret er lagret da jeg ringte det ofte). Så kom gledestårene, endelig får han komme. Endelig får vi lov å leve sammen som en ordentlig familie... Nå begynner våre hvetebrødsdager, etter å ha vært gift i snart 19 mnd. Dette kom helt perfekt timet. Jeg begynner i jobben igjen 17. august, og Hüseyin har nå fått beskjed om at skolen hans (norskopplæring) begynner den 18. august. Lille Ilyas begynner i barnehagen den 12.

Ingen bilder er tatt i dag, bare et langt innlegg. Beklager det!

2 kommentarer:

  1. Er så glad på deres vegne jeg.. Og tårene var ikke langt unna når jeg leste dette nå.. Det er jo så bra at Ilyas endelig får pappa'n sin hjem=)

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Skal bli godt for oss begge å få hjem pappaen/mannen vår hjem :)

    SvarSlett