Baah!! Jeg er så latterlig... Haha!! Jeg tok utfordringen til Rebekka og skulle gjøre noe ekstra ordinært til min elskede mann - kun for å gi han en liten oppmerksomhet da det er mye fokus på Ilyas, holde orden på leiligheten og å være sliten. Så litt forsinket kommer det:
Det jeg gjorde var å skrive på statusen min på Facebook at jeg elsker Hüseyin kjempe masse. (Vanligvis er det mange statuser om hvor mye Ilyas betyr for meg.) Reaksjonen til Hüseyin var at han kom inn på soverrommet så fort han så det og lurte på om jeg var syk. Haha! Jeg bruker da aldri å komme med slike statuser, og lurte på om alt var ok med meg. I det han leste det hadde han tenkt masse - "hva er spesielt med dagen idag." Bursdag? Nei. Bryllupsdag? Nei. Første dagen vi møttes? Nei. Han kom ikke på noe, for det var jo ikke noe spesielt med akkurat den 24.11.10. Men han smilte fornøyd og glad (tror jeg) da han gikk ut av rommet - så det er ikke så mye som skal til! I våres travle hverdag har jeg bestemt meg for å prøve å gjøre ett eller annet en gang i uken - tanken er god, og skal gjøre så godt jeg kan for å klare det.
Har fått stressless stol av bestefar i stua, den må prøves.
Og allerhelst skal vi...
stå og gynge i den. Det er morro!
Havregrøten inntas før sengetid - og til alle måltider skal han spise selv!
Det er veldig viktig, ellers smaker ikke maten like godt.. Nemlig!
Hehe, nei det er klart maten ikke smaker likegodt når man blir matet.
SvarSlettSpise selv er best! Så flink han er! og så fin gutt :)